• KFVF

Den nye tid og min plass


Foredragsholder: Barbro Hegland

Hva er den nye tid? Hva er forskjellen før og nå? Hva betyr forskjellen i våre liv? Hvilke muligheter gir det oss? Dette handler ikke om noen herlighetsteologi, det innebærer heller ingen skremmebilder, og er absolutt ingen ny religion. Det ligger langt over alt som har med religion å gjøre. Det er ingen guru som har stått frem og forklart verden dette, men det er en forståelse som langsomt faller på plass hos oss alle, først en, så en til, og så den tredje, og til slutt vil den være tilgjengelig for alle. Den 21.desember 2012 tok Mayaindianernes kalender slutt. Det var mye oppstyr rundt denne datoen, og det var snakk om både jordas undergang, dommedag og Jesu gjenkomst. Og så skjedde det tilsynelatende ingenting. Det som var sannheten var at en tidsalder tok slutt og vi gikk inn i en ny. Menneskeheten gikk gjennom et energiskifte. Vi gikk fra separasjonens tidsalder hvor alt er preget av tanken om tid og rom og atskilthet, til Oneness/Unity, hvor vi forstår at alle er ett, og hvor tid og rom og atskilthet ikke lenger behøver å begrense oss. Vi gikk fra illusjon til virkelighet. Denne virkeligheten har alltid eksistert, men vi har ikke forstått det. Selv om jorda ikke gikk under, skjedde det likevel mye for oss, både på indre og ytre plan. Mange opplevde at de fikk en knekk, deler av livet brøt sammen, drømmer ble knust, man havnet utenfor komfortsonen, relasjoner ble brutt, prosjekter gikk i stykker, eller enkelt og greit at endring oppsto med eller uten dramatikk. Separasjonstanken førte til (satt på spissen) at vi kjente oss alene og små og prisgitt en uviss skjebne som vi ikke hadde kontroll over. Et lite rusk som føk viljesløst av gårde med vær og vind. Det var du og jeg og alle de andre, og resten av skapelsen, men vi var alle bare små celler uten noe som bandt oss sammen, og vi kjempet alle kampen mot mangel, sykdom og potensielle trusler. Vi var alle ofre som måtte kjempe for å skaffe oss det vi trengte til overlevelse. Løpe og kjøpe, gå for å finne, lete i blinde, stjele fra andre, og vi brukte makt og kontroll som våpen, og misunnelsen var the driving force. Alle andre var bedre enn oss... Sirkelen er symbolet for Oneness. Inni den sirkelen befinner vi oss alle, sammen med alt det som er. Sirkelen er the missing link, den som favner om alt det som er. Den er vårt trygge tilholdssted, og der er alle like mye verdt, vi er alle ett, og det vi gjør mot andre vet vi nå at vi gjør mot oss selv. Der er alt er vel alltid, og det vi ikke har akkurat nå er underveis til oss...alltid. Det finnes ingen mangel, og dette er en frekvens hvor sykdom ikke eksisterer. Det er alltid nok der, og ikke bare nok, men overflod. Disse tingene er ikke noe vi HAR, men vi ER dem! Da faller bekymring og stress bort, og bare ro og tillit er tilbake. Utenfor sirkelen finnes ingenting, ikke en gang tomhet. Det som hindrer oss i å være hundre prosent tilstede inne i sirkelen alltid, er at vi henger igjen i gamle tanke- og handlingsmønstre fra separasjonen. Vi havner med et bein eller to utenfor, eller vi plasserer noe av det som hører hjemme i sirkelen utenfor sirkelen. Det er tullete, siden alt det som er ikke hører hjemme noe annet sted enn innenfor sirkelen, og det gjelder også oss. Men tar vi oss selv på fersken i å tenke gamle tanker, er det kort vei hjem, det er bare å dra inn beinet, eller hoppe inn på plass med begge to. En annen ting som hindrer oss i å være totalt tilstede i Oness, er alle sårene og svikene som livet har påført oss. Men det ligger i fortiden og har ingenting med nå å gjøre, og bør tilgis og slippes. Vi kan mene å ha tilgitt andre, men likevel dukker gamle traumer opp igjen gang etter gang, og smerten er like stor. Sannheten er at vi må tilgi oss selv for å ha båret på alle de vonde følelsene gjennom mange år, og når den jobben er gjort, finnes det ikke lenger noe igjen å tilgi andre. Problemet er løst. Hjertet har fått fred. Å være i Oneness er et daglig valg. Det er en utfordring, og vi må gi oss selv rom og stillhet til å lytte til stemmen i stillheten, og å grunne på dette store skiftet. Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva står vi for? Og hva er intensjonen vår? Hvordan vil vi bruke livet vårt? Spørsmålet 'hva ligger i dette for meg?' må byttes ut med 'hva kan jeg gjøre for å bidra til helheten?' Grådighet og gjerrighet må byttes ut med generøsitet og viljen til å dele med seg. Vi må slutte å dømme hverandre, og begynne å tjene hverandre. Vi bør stille sjekkspørsmål i løpet av dagen, hva tenkte jeg nå? Er jeg tjent med denne tanken? Hører den hjemme i Oneness eller i separasjonen? Vi må se på oss selv som en magnet, som en naturlig mottager av alt vi trenger til enhver tid. Vi må begynne å stole på intuisjonen vår, og praktisere den, istedet for alt det alle menneskene rundt oss mener at vi burde gjøre og ikke gjøre. Vi bør være selektive i valg av venner, aktiviteter og engasjement, og investere energi der vi har det godt og får påfyll. Vi har også en mengde ting som vi mistet under separasjonen som vi trenger å ta tilbake. Som f eks lyset vårt, kraften vår, det at vi har magiske evner, det at vi er en seierherre og ikke et offer, healingevnene våre, og ikke minst en hel haug med matvarer som vi har kriminalisert og farliggjort. Vi har skapt masse-intoleranser som er helt unødvendige. Ingen i Norge tåler lenger brød, men vi må forstå at kan mennesker løfte seg i energifrekvens, kan hveten også det. Hvete er en levende energi som vi kan påvirke, og hvis en hel nasjon dømmer hveten nord og ned, blir den preget av det. Da vil vi bli syke. Tanken skaper. Dette må vi omskape, og derfor må vi elske hveten tilbake! Hele denne oppvåkningsprosessen vil ta tid, og det er bra, for hvis alle mennesker i hele verden skulle få en åndelig oppvåkning på en gang, ville det føre til forferdelse. En åndelig oppvåkning krever tid og arbeid, tilvenning og vekst. Vi må forstå det som har skjedd, sånn at vi forvalter alle ressursene som følger med rett, og ikke handler i rusen fordi vi tror vi har blitt lik Gud. En annen konsekvens av denne oppvåkningsprosessen er at den feminine energien som har vært undertrykt så lenge, nå er på vei opp. Den sprenger seg vei som en løvetann opp gjennom sprekker i betongen. Det er også grunnen til at samfunnet som har blitt bygd opp på maskuline prinsipper, vil måtte gjennomgå revolusjonerende forandringer. Det er ikke sånn at den maskuline kraften heretter skal undertrykkes, men likestilles med den feminine. Der kommer vi kvinner til å ha en viktig rolle å spille. Vi skal ta tilbake og forsterke vår nærende og kraftfulle rolle, for da den ble undertrykket, forsvant tryggheten, og kontroll og makt overtok. I hverdagen bør vi skape glede, gode stunder og prioritere positivt sosialt samvær. Legge vekt på takknemlighet og positivt fokus. Vi har det jevnt over så godt, og selv på tunge dager finnes det gode ting å være glad for. Vi skal være dem som smitter og inspirerer andre til å våkne fra søvnen. OG...vi kan slutte å streve nå, slutte å lete etter veien, for vi er hjemme. Vår nye adresse er Oneness. Barbro Hegland


#foredrag #helsetema

0 views

© 2018 Alle rettigheter reservert Kvinneforum for Verdensfred org.nr. 977361176       Rundt om i verden:      FN    USA    Europa    UK    Internasjonalt

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now