top of page
  • KFVF

Oneness, ett hjerte, én sjel

Oppdatert: for 2 døgn siden


Alle mennesker har en grunnleggende følelse i seg av å være alene, isolert og atskilt. Det finnes ingen som aldri har kjent på den følelsen. Men vi er ikke alene, fordi vi er ett med Gud og alt det som er. Vi er alle ett. Det fineste sommerminnet mitt fra i fjor var da jeg satt i Danmark og sendte fjernhealing til en bekjent som ba om en sending fordi hun følte seg så alene. Jeg jobbet med å koble vedkommende til Oneness, til at man aldri er alene, men alltid er ett med en større kraft. Plutselig hoppet det et lite rådyr ut av hekken noen få meter unna som danset helt bort til meg, sto med hodet på skakke og liksom sa til meg: Hei, her er jeg! Ropte du? I samme øyeblikk forsto jeg hvordan Guds skaperverk svarer når man kobler seg på. Med en gang kommer bekreftelsene. Vi er ett med all skapelse, alt det som er, og vi manifesterer resultater med en gang. Hvor er Oneness? Det er her, rundt oss og i oss. Det er et bevissthetsnivå, og vi ER dette nivået. Men hvor mye utbytte vi har av å være nettopp det, er hvor mye oppmerksomhet vi gir til det. På samme måte som at Oneness gir bekreftelser med en gang man legger fokuset der, så skjer det samme når vi legger fokuset på vår vanlige hverdagsvirkelighet. Den tredimensjonale virkeligheten, vår hverdagsdimensjon som er preget av tid, rom og atskilthet vil bekrefte deg med en gang. Det begynner å skje noe, vi skaper! Så hvor er det vi egentlig legger vi fokuset? Hva 'påkaller' vi? Hva manifesterer vi? Vi bør være på vakt, for vi lider av gammel vane. Vi må begynne å tenke nytt, vi må gjenskape den virkeligheten som alltid har vært sann, men som vi har glemt. Vi må våkne opp, og bestemme oss for å reidentifisere oss selv. Vi må endre spor fra 3D til 4 D. Oneness er en frekvens hvor tid og rom ikke eksisterer, ei heller sykdom og ubalanser, mangel og bekymring... Men vi har lett for å henge igjen i 3D, og leve etter gamle tanke-og handlingsmønstre. Bare tenk på i hvilken grad Janteloven fortsatt styrer oss, og hvordan vi har latt den styre barna våre. Idag er det to ytterkanter...og begge er like skumle.Det er dem som sover, som er sløve og ubevisste.Også er det dem som mener at vi er skyld i absolutt alt selv. De lever fanatisk etter Loven om Tiltrekning, og boken The Secret. De bebreider andre og seg selv når ting går galt: Dette er du selv skyld i. Nå kan du takke deg selv. De strever livet av seg for å holde seg selv oppe, late som at alt er ok, for ingen må se hvor ille de faktisk har det. Det går på æra løs at man ikke fikser en lov som gjør at man kan styre livet sitt til fullkommenhet selv. De mener også at man ikke må vise empati og gi særlig mye omsorg, for gjør man det gjør man andre til et offer, og dermed senker man energien. Og man må ikke gi fokus til verdens elendighet for da gjør man andre lei seg, og seg selv også.... Slike tanker er veldig tredimensjonale, for er man bevissthetsmessig tilstede i Oneness, vil glede og trygghet dominere, og da blir det ikke lenger grunn til verken strev, stress eller bekymring. Det skal ikke være noe strev og holde seg der, det handler om et valg. Man velger å legge fokuset der, ganske enkelt. Begge disse ytterkantene er like feil. Vi må velge å stå med beina på jorda og hodet i himmelen. Vi lever fortsatt på en jord med lidelse, og hvordan skulle vi oppnå fred hvis vi lukker øynene for lidelsen og ikke gir omsorg til dem som lider? Derfor må vi bevare jording, og ikke miste fotfestet og begynne å 'sveve'. Det er det som med rette kalles svermeri. Men vi trenger heller ikke å dvele ved dårlige nyheter og sette fokuset vårt på ondskap. Det handler heller om å tenne et lys i mørket. De vonde livsleksene er gaver vi får for å kunne lære, vokse og ekspandere. Det er ikke straff fra Gud eller noe vi påfører oss selv fordi vi ikke er flinke nok. Selvfølgelig, hvis man kaller seg selv Uflaks, og alltid har som fokus all uflaksen man alltid har, og ikke snakker om noe annet, da skaper man virkelig dette selv, fordi man rett og slett identifiserer seg med uflaks. Men vonde ting skjer av og til fordi vi fortsatt lever på en jord med masse forstyrrede energier. Derfor, jo mer vi fester bevisstheten vår på Oneness, jo mer skjermet blir man fra disse lave vibrasjonene. Etterhvert som vi konverterer mer og mer av denne nye bevisstheten inn i det gamle tankemønsteret vårt, vil vi få en større ro. Man slutter å være som ospa som hele tiden blafrer av det minste vindpust, fanger opp all forvirring, rasler i uro over absolutt alle inntrykk. Man blir som det treet som står støtt med solide røtter plantet i jorda, og hodet i himmelen. En måte å sjekke om vi er på plass hjemme i Oneness eller ikke, er å stille seg kontrollspørsmålet: Er jeg tjent med denne tanken? Hører den hjemme i Oneness eller 3D? Når vi føler oss skviset og begrenset, da har vi havnet tilbake i 3D. Når vi føler oss fri og ekspandert, da er vi i Oneness. Alt det som skjer akkurat NÅ i denne tiden er faktisk spesielt designet for at vi skal kunne ekspandere. Dette er tiden for å forlate vår gamle komfortsone og la seg flyte med den nye og kraftfulle energibølgen som påvirker oss alle nettopp NÅ. Alt er mer mulig NÅ enn noen gang før. Vi er utrolig heldige som lever akkurat NÅ, og får anledning til å være med på det som skjer, og på den måten påvirke fremtiden. Når man begynner å bli mer og mer oppmerksom på Oneness, begynner man også å observere andre i større grad. Man ser straks hvem som preges av hva. Ikke døm det du reagerer på, for det å dømme fører deg rett tilbake til 3D. Prøv heller å smitte andre ved å leve denne nye bevisstheten. Ikke bruk for mange ord. Bare praktiser Oneness. Be om mer veiledning og inspirasjon. Ta deg tid til å meditere. Bønnens makt er stor. Og slipp tanken om at du er alene. Du er aldri alene, hvordan kan du være det, du som er ett med Gud? Med Hans utpust slynges vi ut i livet for å vokse og lære, men med Hans innpust trekkes vi også tilbake til Opprinnnelsen, til Kilden, der vi hører hjemme. Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være. Og husk priorinnen i Venice som sa: Dere snakker så mye om å skape verdensfred. Men dere må ikke glemme at dere ER verdensfred. Alt er vel alltid.Alt er underveis til meg alltid.Det er nok.Vi er alle ett.Vi er fred. Barbro :-)


9 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page